I øyet kommer lys og synsinntrykk inn i fremre del; gjennom hornhinnen og linsen. Lyset passerer videre gjennom glasslegemet før det kommer til netthinnen. Netthinnen er som et «tapet» som dekker innsiden av øyet baktil. Den har flere millioner lysfølsomme celler, disse omgjør lys til nerveimpulser som hjernen tolker for oss.

Glasslegemet en geléaktig substans som inneholder mye vann, i tillegg til bindevev og hyaluronsyre. Det er stort sett klart og gjennomsiktig, og det sitter løst fast til netthinnen.

Ved økende alder blir glasslegemet mer flytende; det tar da mindre plass og kan løsne fra feste-punktene mot netthinnen. Glasslegemeløsning er svært vanlig, rundt 60 prosent av alle personer i 80-årsalderen har gjennomgått glasslegemeløsning. Det er mer vanlig hos nærsynte. Man kan ha gjennomgått glasslegemeløsning selv uten symptomer. Vi sier at glasslegemet faller sammen, eller løsner.

Symptomer

Som regel gir glasslegemeløsning bare svevende «flytere» i synsfeltet.

Noen ganger kan det «nappe» litt i netthinnen når glasslegemet faller sammen. Dette kan gjøre at de lysfølsomme cellene gir signaler som oppleves som blitz-lignende lysglimt for hjernen.

Av og til vil det også kunne rives et lite hull i netthinnen, og det kan da komme litt blod i glasslegemet. Dette beskrives ofte som en sverm av fluer eller tråder som flyter i synsfeltet.

Undersøkelse

Glasslegemeløsning kan altså i noen tilfeller gi små rifter i netthinnen, og dette kan videre føre til netthinneløsning i visse tilfeller. Hvis det plutselig oppstår symptomer som lysglimt og fluer i synsfeltet bør man undersøkes av øyelege. Det kan være aktuelt å gjøre laserbehandling for å feste netthinnen rundt en rift. Dette gjør man for å hindre at en rift utvikler seg til en netthinneløsning.

Netthinneløsning vil kunne oppleves som en «rullgardin» eller en skygge som gjør at deler av synsfeltet blir borte. Hvis dette oppstår, bør man raskt undersøkes av øyelege.

Mer om glasslegemeløsning:

Løsning av glasslegemet - NHI.no